Instiutt for lingvistiske og nordiske studier

Dagens organisasjon

Institutt for nordiske og lingvistiske studier ble opprettet januar 2005, og er et av sju institutter ved Det humanistiske fakultet.

Ledelsen består av instituttleder, administrativ leder, forskningsleder og undervisningsleder. Instituttets øverste organ er instituttstyret.

I tillegg til fagmiljøer innenfor lingvistikk, nordiske språk og nordisk litteratur, har instituttet språkteknologisk kompetanse samlet i Tekstlaboratoriet og Eining for digital dokumentasjon (EDD). Senter for Ibsenstudier er en egen enhet ved instituttet.

Instituttet administrerer det nasjonale prosjektet Norsk Ordbok 2014. Se egen omtale av disse enhetene

Instituttstyret ILN

Instituttstyret er instituttets øverste organ og har ansvar for å fastlegge overordnede mål, prioriteringer og strategier for virksomheten.

Styret velges for en periode på 4 år, og består av i alt 9 medlemmer.

5 av styrets medlemmer velges blant de ansatte, 2 velges blant studentene. Eksternt styremedlem utpekes av styret. Instituttleder er permanent representert med stemmerett. Administrativ leder er sekretær for styret og har ikke stemmerett.

Samarbeid med ILN

Instituttet ønsker et bredt samarbeid med samfunn og næringsliv. Mange av ILNs studenter skriver prosjektoppgaver og masteroppgaver om temaer som er gitt av eksterne oppdragsgivere. Masterstudenter kan også ha praksis i bedrifter.

Etter- og videreutdanning

Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) tilbyr etter- og videreutdanning i norsk språk, litteratur, retorikk og kommunikasjon.

Internasjonalt

ILN samarbeider innen forskning og undervisning med flere internasjonale institusjoner og miljøer.

Samarbeidsavtaler

Instituttet har samarbeidsavtaler med Bredtvet kompetansesenter, Rikshospitalet, Øre-Nese-Hals og Sunnaas sykehus.

Forskningsrådet finansierer

Norges forskningsråd finansierer flere forskningsprosjekter ved ILN. Instituttet kan gjerne diskutere mulighetene for å samarbeide om å utvikle en prosjektsøknad til Forskningsrådet. Normalt forutsetter dette at det bidras med delfinansiering.

Eksempler på slike prosjekter er Menotec– et tekstkorpus med norske middelaldertekster, Språk, kultur og identitet(SKI) og Kosmopolisme, postnasjonalisme og det kulturellle selv i nyere nordisk litteratur og kultur.

EU finansierer

ILN planlegger flere EU-finansierte forskningsprosjekter innen sine fagfelt. De samarbeider gjerne med andre om flere EU-prosjekter.

Instituttet har spisskompetanse på forskning om klinisk lingvistikk, flerspråklighet, nordisk språk og litteratur, norsk som andrespråk, retorikk og kommunikansjon, norrønt, irsk, navnegranskning, leksikografi, ordbøker og språkteknologi.

Eksempler på aktuelle prosjekter som EU finansierer er: Keywords for Language Learning for Young end adults alike (KELLY) og Women Writers in History

Bidragsforskning

ILNs fagmiljøer påtar seg bidragsforskning for eksterne oppdragsgivere.

Forskere ved instituttet har blant annet utført forskning i samarbeid med Frambu senter for sjeldne funksjonshemminger. ILNs ansatte arbeider tett opp mot departement, Språkrådet, VOX – Nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk, Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) og Norwegian Literature Abroad (NORLA).

Utredninger og utvalg

Flere av instituttets forskere bidrar i eksterne utredninger og utvalg. ILNs ansatte har for eksempel bidratt til utvikling av språklige kartleggingsverktøy for Utdanningsdirektoratet og utvikling av læreplaner. De har dessuten vært sentrale aktører i etableringen av Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforskning.

Konsulentoppdrag

Noen forskere utfører også konsulentoppdrag, men da utenfor arbeidstiden.

Enheter under ILN :

Senter for Ibsensstudier

Prosjektet Norsk Ordbok 2014 (NO 2014)

Eining for digital dokumentasjon (EDD)

Tekstlaboratoriet

 Historikk

2004 -

Institutt for lingviske fag og Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap var egne institutter.